Husflidsopplæring i en ny tid


– Vi vil lære å kniple. Det var en konkret tilbakemelding fra medlemmene i Asker Husflidslag på styret sin forespørsel. Så satte de i gang et kniplekurs. Og ett kniplekurs ble til to og til fordypningskurs.

Knipleeksempelet er ett av mange der Asker Husflidslag har oppfylt ønsket fra folk som vil lære en spesiell teknikk. Knipling er et håndverk som ikke så mange behersker lenger. Nå er det flere som kan teknikken i Asker, og noen av disse vil bringe den videre til andre igjen. Slik er dette husflidslaget en viktig bidragsyter til å ta vare på en del av kulturarven.

Asker Husflidslag har et nært forhold til de som går på kurs, og prøver å finne ut hva det er interesse for å lære av teknikker og fag. De har kontinuerlig studieringer gående og disse er blant annet en god rekrutteringsarena for å skaffe kurslærere til framtidige kurs.

Husflid består av et utall teknikker. Det brukes mange forskjellige materialer. Teknikkene kan læres på en kvelds-stund eller de må læres over flere år. Asker Husflidslag er ett av mange eksempler på en aktør som driver en mangfoldig kursvirksomhet.

Tidligere gikk ungdom  på egne skoler for å utdanne seg i veving, bunadsøm, treskjæring, pottemakeri og mange andre teknikker. Da husflidskolene forsvant oppsto et tomrom som måtte fylles. Norges Husflidslag tok ansvaret for at husflids-tradisjonene skulle leve videre og videreutvikles. De lokale laga i Norges Husflidslag gjør en formidabel innsats for å lære husflidsteknikker videre til nye generasjoner.

– Det er to dimensjoner over husflidsutøving. Den ene dimensjonen, som mange, kanskje særlig utenfra, ser på som den eneste, er den at individet har behov for å være kreativt og skapende for sin egen del. Den andre er den som har et langt videre samfunnsinnhold, der det å ta vare på kulturtradisjoner og videreutvikle disse er viktig.
Solveig Torgersen Grinder, Norges Husflidslag

Torgersen Grinder sier at begge perspektivene er viktige, men at det siste krever en innsats også av samfunnet. Samfunnets behov for å ha en forbindelseslinje til tradisjoner, behovet for produktutvikling innenfor typiske norske tradisjonshandverk og opprettholdelse av kunnskapen om disse fagene er viktig for et kultursamfunn. Det er behov for et apparat som sørger for at denne kunnskapsoverføringen fortsetter, sier hun.

Derfor er kursvirksomheten ekstremt viktig for Norges Husflidslag. En kan si at kursene er selve livsnerven i mange lokallag. Håndverk som knipling, nålebinding, lagging, sveiping og mange andre små teknikker hadde fått sin eneste plass på museum uten kursvirksomheten i de lokale husflidslagene.
Solveig Torgersen Grinder, Norges Husflidslag

Norges Husflidslag er også opptatt av at det finnes et tilbud for de som vil utdanne seg i husflidsfag som for eksempel vev, strikking, pottemakeri, bunadsøm og tredreiing/-skjæring.  I 2006 startet et samarbeid om en modulbasert bunad-utdanning der Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Bunad og folkedraktrådet og Folkekulturforbundet er med.

Det finnes mange dyktige kurslærere, men det er høy gjennomsnittsalder og svært lite nyrekruttering. – Her merker vi også fraværet av husflidskolene. Mange av dem som har vært elever på husflidskolene har vært og er kurslærere. Vi har så og si mistet en generasjon, sier Torgersen Grinder. – Om vi kunne bestemme hvordan husflidsutdanning skulle se ut i framtida, så ville vi ønske oss regionale videregående skoler som spesialiserte seg på hver sine håndverksområder, sier hun, og fortsetter: – Vi har for eksempel Handverkskolen på Dovre med treskjæring og tidligere Valle videregående skole som hadde gull-og sølv-smedutdanning. I tillegg ønsker vi oss et utdanningstrinn på høyere nivå, fagskoler, for håndverkere der de kan få en praktisk rettet fordypning.

I 2009 kommer det en offentlig utredning (NOU) om håndverkets situasjon i Norge. – Norges Husflidslag har store forventninger til utredningen.