Geriljabrodering hos Frogn Husflidlag


Drøbak:
 
Det var trangt om plassen I storstua til Frogn huslidlag når Anne Guri Gunnerød holdt foredrag om geriljabroderier. Selv om vi faktisk ble spart for de verste ukvemsord, så var takhøyden stor når broderiene ble presentert.
 

Aggressive korssting

Geriljabrodering følger sine egne bud, når aggressive korssting skal festes på stoffbitene. Bud nummer seks (Du skal aldri kopiere andres broderier…) satte fart på fantasien hos de fremmøtte. Blant forslagene som kom på bordet var Navarsetes nå klassiske utsagn: Det veit du ingenting om! Muligens det snart finner vei til en kjøkkenvegg i Frogn.
Les mer og ser flere bilder i Østlandets blad

Husflidsopplæring i en ny tid


– Vi vil lære å kniple. Det var en konkret tilbakemelding fra medlemmene i Asker Husflidslag på styret sin forespørsel. Så satte de i gang et kniplekurs. Og ett kniplekurs ble til to og til fordypningskurs.

Knipleeksempelet er ett av mange der Asker Husflidslag har oppfylt ønsket fra folk som vil lære en spesiell teknikk. Knipling er et håndverk som ikke så mange behersker lenger. Nå er det flere som kan teknikken i Asker, og noen av disse vil bringe den videre til andre igjen. Slik er dette husflidslaget en viktig bidragsyter til å ta vare på en del av kulturarven.

Asker Husflidslag har et nært forhold til de som går på kurs, og prøver å finne ut hva det er interesse for å lære av teknikker og fag. De har kontinuerlig studieringer gående og disse er blant annet en god rekrutteringsarena for å skaffe kurslærere til framtidige kurs.

Husflid består av et utall teknikker. Det brukes mange forskjellige materialer. Teknikkene kan læres på en kvelds-stund eller de må læres over flere år. Asker Husflidslag er ett av mange eksempler på en aktør som driver en mangfoldig kursvirksomhet.

Tidligere gikk ungdom  på egne skoler for å utdanne seg i veving, bunadsøm, treskjæring, pottemakeri og mange andre teknikker. Da husflidskolene forsvant oppsto et tomrom som måtte fylles. Norges Husflidslag tok ansvaret for at husflids-tradisjonene skulle leve videre og videreutvikles. De lokale laga i Norges Husflidslag gjør en formidabel innsats for å lære husflidsteknikker videre til nye generasjoner.

– Det er to dimensjoner over husflidsutøving. Den ene dimensjonen, som mange, kanskje særlig utenfra, ser på som den eneste, er den at individet har behov for å være kreativt og skapende for sin egen del. Den andre er den som har et langt videre samfunnsinnhold, der det å ta vare på kulturtradisjoner og videreutvikle disse er viktig.
Solveig Torgersen Grinder, Norges Husflidslag

Torgersen Grinder sier at begge perspektivene er viktige, men at det siste krever en innsats også av samfunnet. Samfunnets behov for å ha en forbindelseslinje til tradisjoner, behovet for produktutvikling innenfor typiske norske tradisjonshandverk og opprettholdelse av kunnskapen om disse fagene er viktig for et kultursamfunn. Det er behov for et apparat som sørger for at denne kunnskapsoverføringen fortsetter, sier hun.

Derfor er kursvirksomheten ekstremt viktig for Norges Husflidslag. En kan si at kursene er selve livsnerven i mange lokallag. Håndverk som knipling, nålebinding, lagging, sveiping og mange andre små teknikker hadde fått sin eneste plass på museum uten kursvirksomheten i de lokale husflidslagene.
Solveig Torgersen Grinder, Norges Husflidslag

Norges Husflidslag er også opptatt av at det finnes et tilbud for de som vil utdanne seg i husflidsfag som for eksempel vev, strikking, pottemakeri, bunadsøm og tredreiing/-skjæring.  I 2006 startet et samarbeid om en modulbasert bunad-utdanning der Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Bunad og folkedraktrådet og Folkekulturforbundet er med.

Det finnes mange dyktige kurslærere, men det er høy gjennomsnittsalder og svært lite nyrekruttering. – Her merker vi også fraværet av husflidskolene. Mange av dem som har vært elever på husflidskolene har vært og er kurslærere. Vi har så og si mistet en generasjon, sier Torgersen Grinder. – Om vi kunne bestemme hvordan husflidsutdanning skulle se ut i framtida, så ville vi ønske oss regionale videregående skoler som spesialiserte seg på hver sine håndverksområder, sier hun, og fortsetter: – Vi har for eksempel Handverkskolen på Dovre med treskjæring og tidligere Valle videregående skole som hadde gull-og sølv-smedutdanning. I tillegg ønsker vi oss et utdanningstrinn på høyere nivå, fagskoler, for håndverkere der de kan få en praktisk rettet fordypning.

I 2009 kommer det en offentlig utredning (NOU) om håndverkets situasjon i Norge. – Norges Husflidslag har store forventninger til utredningen.

Kjemper om brukskunstpris


EIDSVOLL VERK: Smykkedesigner Toril Slokvik på Eidsvoll Verk er med i konkurransen om en ny pris for design og brukskunst.

Norges Husflidslag og Statoil har gått sammen om å opprette en ny pris innenfor design og brukskunst, kalt Morgendagens Kulturarv. Prisen består av to klasser, én for etablerte kunstnere og håndverkere, og én for studiesteder.

STILLES UT
18 kunstnere og tre skoler er plukket ut og invitert til å delta i konkurransen. Disse skal i løpet av sommeren og høsten lage sine bidrag. Produktene vil alle bli utstilt i forbindelse med Statoils arrangement Høstkonserten, samt under Energiseminaret på Det Norske Teatret i november.

KRITERIENE
Kategoriene er glass, metall, tekstil og tre, og verkene skal bedømmes ut fra følgende kriterier: god form, være godt håndverksmessig utført, ha rot i tradisjonen, være nyskapende, være et nytt produkt, ha opplysninger om historikk, idé, teknikk, materialer som kan bidra til å gjøre produktet attraktivt, være laget i Norge. Premiene er på 30.000, 25.000 og 20.000 kroner, i tillegg til diplomer for godt håndverk signert av juryen.

SMYKKEKUNSTNERE
Premiene er på 30.000 til 20.000 kroner. Statoil forplikter seg i tillegg til å kjøpe artikler av kunstnerne for henholdsvis 20.000,- for 1. plass, 15.000 for 2. plass, og 10.000 for 3. plass.

Deltakerne har forskjellige uttrykksformer, og Slokvik er én av to smykkekunstnere.

Sakset fra EUB.no

Nesten julenissens verksted


Hemsen på Utheim grendehus nådde nesten smertegrensen i formiddag da 30 barn og et antall foreldre og besteforeldre strømmet til husflidslagets juleverksted. Under skråtaket ble det produsert julekort, julekurver, kjeder og armbånd, tovet juletrepynt og nisser. Erfarne husflidsdamer sørget for alle fikk laget fine ting, for selv de yngste på tre år klarer å tre kjeder med store perler.

– Kjempefint tiltak, synes Heidi Linløkken Pettersen. Hun er her med datteren Aurora, og det er første gang at de tar turen til husflidslagets juleverksted.

– Til og med er det helt gratis, vi betaler ikke en gang materialpenger. Og attpåtil har vi fått boller og kaffe og juice. Snakk om service, smiler Heidi.

Synøve Austnes er også en fornøyd mamma. Hun har med seg sønnen Peder på fem år og datteren Kaja på 12.

– Kaja og venninnen går på husflidslagets håndarbeidsklubb for barn, og det var sånn vi fikk høre om juleverkstedet. Det er veldig bra at husflidslaget steller til noe slikt.

Husflidslagets leder Kari Haug er også fornøyd. Et deltakerantall på 30 barn er mer enn hun hadde trodd på forhånd, og egentlig akkurat passe i forhold til plassen på hemsen.

– Vi har tidligere brukt et utstillingsrom nede også, men i år valgte vi å bare bruke hemsen. Pluss at vi ikke ønsket å ta noen betaling. Vi synes arrangementer for barn i utgangspunktet kan være gratis, sier Kari Haug.